Galleri Juul

Bilde topp
Dato i dag  17.12.2017 
Hjem | Forrige
 Om oss
 Bunadssølv
     Brudekrone
     Navneskjold
     Ta vare på sølvet
 Verksted
 Historiske smykker
 Smykker
 Design
 Galleri
 Stjørdalskeramikk
 Kurs
 Kreativt forum
 Kontakt
 Linker

Bunadssølv

BUNADSSØLV   DRAKTSØLV

Produksjon av bunadssølv fra gullsmedmester J. Chr. Juul er opphørt. Bunadssølv- produksjonen vil fortsette på annet verksted, og kan fremover kjøpes hos Husfliden.

Gullsmedmester J. Chr. Juul vil takke alle kunder og forretningsforbindelser for et godt samarbeid gjennom mange år.

Gullsmedmester Jørgen Chr. Juul har produsert bunadssølv for Trøndelag siden 1967, og fra sommeren 2015 blir dette produsert på annet verksted. Det er også utviklet draktsølv til Meråkerdrakten og til forskjellige gårdsdrakter.

                  

  

AGNUS DEI SØLJE
Håndarbeid - filigran



Sølje; diam 62 mm.

Ørepynt løvblad; bredde 19 mm.
Ørepynt "Guds øye"; diam 11 mm.

Kjede; lengder 80 cm eller 90 cm, leveres blankt eller oksidert.

 

HISTORIE - TRADISJON - SYMBOLIKK
Agnus Dei betyr på latin Guds lam. Mange skriftsteder i bibelen henspeiler til Guds lam. Pilegrimer fra Roma tok oblater med Agnus Dei-motiv med tilbake til Norge. Disse ble så montert i en ramme for å kunne bæres rundt halsen, nært hjertet, som et kristent verne-symbol. Senere ble forskjellige mynter med Agnus Dei-motiv, Jesus som bærer lammet på sine skuldre, påmontert hengeløv og kjede, og benyttet som sølje. Symbolikken lever videre i denne formen.

Når håndverksteknikken filigran kom til Norge ble Agnus Dei-smykket videreutviklet til en sju-bladet rosett i filigran, montert på en bunnplate/dåse med tre løvheng. Symbolene i Agnus Dei-søljen kan i dag kanskje tolkes på denne måte: Rosen (rosetten) symboliserer Kristus. I midten er Guds øye. Tallet sju står for lykke. På løvbladet dannes et kors av knopper fordelt på tre vannrette og fire loddrette. Tre pluss fire kan symbolisere himmelens og jordens tall, som til sammen er lykketallet sju, og gir mulighet for fullkommen lykke. Korset som dannes i løvet er et sentralt kristent symbol, som også er et symbol på livets tre. Spiralformene i rosetten er en dekor som også ble brukt i bronsealderen. Da sto spiralen for spenningen i naturen og troen til bronsealdermannen. En motsols spiral og en medsols spiral ga i forening troen på balanse i tilværelsen. De tre løvheng kan symbolisere Treenigheten.



RINGSØLJER  

Nr 1; diam 67 mm.
Nr 2; diam 45 mm.
Nr 4; diam 75 mm.
Nr 5; diam 50 mm.

Ørepynt
Enkel; lengde 22 mm.
Dobbel; lengde 35 mm.


 

 

TRØNDERSØLJER, håndgravert 

Stor; lengde 128 mm.
Middels; lengde 103 mm.
Liten; lengde 75 mm.

Ørepynt; lengde 46 mm.

 

 

TRØNDERSØLJER, støpt

Stor; lengde 124 mm.
Middels; lengde 95 mm.

Ørepynt
; lengde 42 mm.

Herreknapp; lengde 53 mm.

 

  

HJERTESØLJER, støpt

Lengde 84 mm (venstre).
Lengde 89 mm (midten).
Lengde 54 mm (høyre).

Ørepynt; lengde (fra venstre mot høyre);
56 mm, 18 mm, 36 mm og 38 mm.
Skjeblad; lengde 12 mm.

 

 

VESTEHEKTER, håndgravert
Venstre øverst; bredde 68 mm.
Høyre øverst; bredde 78 mm.
Høyre under; bredde 68 mm.

VESTEHEKTER, støpt
Gjennombrutt mønster; bredde 68 mm.

CAPEHEKTER, støpt
Bredde 56 mm.
Gjennombrutt mønster; bredde 35 mm.

MANSJETTKNAPPER
Håndgravert; diam 17 mm.
Gjennombrutt mønster; diam 16 mm.
Trønderrose; diam 17 mm.

ØREPYNT
Trønderrose; 14 mm.
Trønderrose, heng; 14 mm.

 

HALSKNAPP FRA ORKDAL

  

  

  

  

  

 

  

DOBBEL HALSKNAPP


 

 

 

  

Med løv;
lengde 90 mm.
Dobbel halsknapp;
s
tor - bredde 38 mm, liten - bredde 32 mm.
Mansjettknapper;
diam 18 mm.

Som løv kan det velges mellom hjulløv/såkorn, hjulløv/rombeløv og Maria-monogram eller uten løv.


 

LILJENØKKEL
Lengde (uten kjede) 41 mm.

Etterligning av en bronsenøkkel, fra middelalderen. Den er funnet på Kongshaugen, Stjørdal.
Nøkkelen er dekorert med et liljemotiv. Tilbake i vikingtid og middelalder var det et symbol på verdighet når husfruen bar nøkler synlig. Som nygift kunne bruden få overrakt nøkler til alle dører, kister og skap. Den som gikk med nøkler bar et symbol som omfattet alle krefter som åpner og stenger, binder og løser. Samt for befrielse og kunnskap, tillit og trofasthet.

   


SJALNÅL
Bredde 70 mm.

I dag har bruken av sjal til bunad fått sin renessanse. Først på 1900-tallet ”var det bare gamle koner som brukte sjal”, som det ble sagt på folkemunne. Sjalet til trønderbunaden har sine røtter blant annet fra Hølonda. Det var brodert på 1800-tallet av Kari Pedersdotter Krogstad, kjent under navnet Kari Krogstadstuggun. 
Husflidslaget i Hølonda har nå fått opp interessen for å bære det broderte ullsjalet som ytterplagg, både til bunad, kjole og skjørt. Hvordan nålen så ut vet man lite om i dag. På Stjørdal tok Guri Husbyn og Aud Inger Ringen kontakt med J. Chr. Juul og fikk utformet en nål slik den opprinnelige idèen var, en lenkenål.





NAVNESKJOLD

Til å sy fast på bunadscape, frakk o.lign. Du bestemmer selv hva som skal graveres inn.

Bredde 35 mm.



  


MERÅKERNÅLA



 



Lengde 80 mm.
Ørepynt kors; lengde 30 mm.
Ørepynt åttebladrose; 15 mm.

Det gamle Meråkeråkleets dekor og symbolikk har inspirert til denne nåla. Hjerteformen kan stå for Guds kjærlighet og vår nestekjærlighet. Den sentrale åtteblad-rose står som et lykketegn, og symboliserer Kristus. Korsene i de tre løvheng er Jerusalemskors. Hvert kors er sammensatt av fire små taukors, som symboliserer utbredelsen av de fire evangelier til jordens fire verdenshjørner. T-korset, eller taukorset, er lik formen til Torshammeren.

Korsets tegn
er gammelt
her i nord.
Det var
hammeren 
til Tor.

  

RINGNÅL FRA HEGRA




Stor; lengde 80 mm.
Middels; lengde 67 mm.
Liten; lengde 50 mm.

Leveres med eller uten løvheng. Løvhengene kan leveres som ørepynt.

Ringnåla er opprinnelig skåret i bjørk av Anna Fornes Lerfald  (1905-1990)  på Midtkil i Hegra.

Nåla er en av flere former som Anna Lerfald utviklet og tilpasset sin treskjærerteknikk, og det ble etter hvert denne form hun kom til å konsentrere seg om. Som treskjærer var hun selvlært, og benyttet det verktøy og de redskaper som fantes på gården. Interessen for treskjæring kan nok spores tilbake til heimgården Fornes der det var et stort "snekkerloft".

Nevnes kan  at hennes bror Fridtjof har laget prekestolen i Hegra kirke. Tidlig konsentrerte Anna Lerfald seg om bjørk som materiale i stedet for eksotiske treslag, som var svært moderne på 1960-tallet. Det skyldes en replikk fra Jon Leirfall om at hun heller burde benytte norske treslag. Under en utstilling på Ljosheim i Hegra i 1978 ble mange kjent med hennes stilsikre smykker i bjørk.

Kjennskap til nåla fikk J. Chr. Juul gjennom et bilde i jubileumsboka "Banken og Bygda" som Hegra Sparebank ga ut i 1997. Med interesse i å lage smykker med lokal forankring, ble ringnåla produsert i sølv og godkjent av familien. Våren 1998 ble nåla presentert på Husfliden Stjørdal.


 


Aktuelt
NY DESIGN MED FARGESMYKKER OG SMYKKER MED 23 3/4 KARAT GULL (01.07.2016)
HERRESMYKKE (07.12.2015)
BUNADSSØLV (26.09.2015)
TELEFONKONTAKT (21.06.2012)
SMYKKE- OG METALLKURS (29.08.2011)