Galleri Juul

Bilde topp
Dato i dag  17.12.2017 
Hjem | Forrige
 Om oss
 Bunadssølv
 Verksted
 Historiske smykker
     Gamle symboler og tegn
 Smykker
 Design
 Galleri
 Stjørdalskeramikk
 Kurs
 Kreativt forum
 Kontakt
 Linker

Historiske smykker

 

De historiske smykkene er inspirert av arkeologiske funn, fortidens symbol-språk og tradisjon. Design og form på smykkene bygger på kulturarven fra våre forfedre i form av for eksempel helleristninger, gjenstander fra vikingtid eller eldre dekor.

Alle smykkene i denne serien er framstilt i sølv og har en tilknytning til våre norske tradisjoner og historie.

Er du ute etter spesielle produkter kan vi bl.a. tilby:
Personlige smykker med identitet.
Å lage din idè til ditt eget smykke.
Firmagaver.
Jubileumsgaver.
Gaver til merkedager.
Pins og merker til lag og foreninger.
Kommunegaver.

 

HELLERISTNINGER

Helleristningene på Stjørdal ble laget over en periode på ca 3000 år. De eldste naturalistiske bilder; veideristningene, ble laget for ca 4-5000 år siden av jegere i steinalderen. Motivene i bergkunsten ble utviklet gjennom generasjoner, og med påvirkning fra Europa. Det daglige liv og virke var styrt av tro og magi.

Bronsealderens epoke med mer abstrakte symbolbilder, jordbruksristningene, avspeiler et samfunn i utvikling med jordbruk, håndverk, handel, sjøfart og religiøse ritualer, fruktbarhetsdyrking og ofring. Når vi i dag står ved helleristningene kan vi kanskje stadig fornemme datidens kraft og spenning i bildene.

Helleristningene står som tause tegn fra en svunnen tid. Bronsealdermannen viser sin verden gjennom kraften i billedspråket som vi bare kan gjette meningen bak. Billedsymbolene løfter en flik av tidens slør, så vi kan ane noe om guddommelig magi og daglig gjerning for mange tusenår tilbake.

I helleristningene ser vi bronsealderens billedspråk som viser oss deres verden med åndelige guddommelige seremonier og rituelle handlinger for fruktbarhet, liv og død knyttet sammen med materielle tradisjoner for jakt, fangst og dyrking av jorden.

Produktene er laget med design og form som bygger på kulturarven fra helleristningene. Når vi i dag står og betrakter helleristningene kan vi kanskje stadig fornemme datidens kraft og spenning i bildene. De løftes en flik av tidens slør, og vi får se inn i en verden med guddommelig magi og daglige gjerninger.

 

HESTEN  

Knapp, nål, anheng, slips; 35 mm.

I bronsealderen var hesten et hellig dyr. Hesten var et myteomspunnet dyr. Den symboliserte magien i solen og lyset. Den kunne vandre mellom den synlige verden og livet etter dette. Hesten representerte styrke, hurtighet og fruktbarhet. Den ble brukt ved religiøse seremonier, opptog, hingstekamper og hellig pløying om våren.

 

BÅTEN  

Anheng; 20 mm.
Knapp, nål, anheng, slips; 35 mm.

Båten må ha hatt en sentral plass i samfunnets forestillingsverden, sett ut fra alle de båter som er avbildet. Viser de til sjøfart og handel med andre folkeslag? Kanskje står båten med mannskap som en nedtegning av viktige høydepunkter i datidens historie. Eller var båten skåret inn som en siste ære for et mannskap på reise over troens himmel, fram til det hinsidige? Navngitte båter i den norrøne mytologi er å finne som konstellasjoner på stjernehimmelen.

 

LUR 

Anheng; 27 mm.
Knapp, nål, anheng, slips; 28 mm.

I Hegra er avdekket en helleristning som likner blåseinstrumentet lur. Instrumentet har et dyrehode som kanskje er en hest.

Forskjellige musikkinstrumenter ble brukt i opptog og i religiøse sammenhenger.

 

SPIRAL   

Anheng; lengde 43 mm.
Knapp, nål, anheng, slips; 28 mm.

Som symbol-motiv er spiralen be- slektet med sirkel, hjulkors, kors, ring eller en hel skive som alle kan symbolisere solen, solguden. Spiralen symboliserer vekselvis kreftene fra solen og månen.

Fordi den kan utvides og trekkes sammen, symboliserer den solens og månens gang, deres økende og minkende krefter. Dobbeltspiral står for den dobbelte sammenheng mellom torden og lyn. I bronsealderen ble spiralmotivet utviklet som symbol for kreftene i naturen og ble avbildet i bergkunst, på bruksgjenstander og smykker.

Dreier spiralen motsols (fra sentrum) er den negativ, dreier den medsols, er den positiv. Sammen skaper det balanse.

 

SOL

Anheng, ørepynt.

 

 

 


FOTSPOR

Anheng, ørepynt; lengde 22 mm.

 

 

 


NISE 

Anheng, nål, ørepynt; lengde 31 mm. 

Fra helleristningfeltet ved Evenhus, Frosta. Originalen er 1,33 m lang og 57 cm bred. Hele feltet ved Evenhus består av rundt 100 figurer - av typen veideristninger - som alle har tilknytning til jakt, fiske og fangst. De ble laget mellom år 2000- 1500 f.Kr.

 

VÆRNESROSE

Stor; anheng/nål, slips - bredde 44 mm.
Liten; anheng, nål, osteknapp - bredde 26 mm.
Mini; anheng, pins, ostekapp, mansjettknapper - bredde 18 mm (gjennombrutt).

Rosemotiv med 6 små hjerteformede blad fra Værnes kirke. Treskjærarbeid på en benkevange fra 1600-tallet. Rosen som motiv og symbol var i tidligere tider mye brukt over hele verden. Rosen og hjertet kan her symbolisere kjærligheten.

Osteknapp. Den tidligere bruk av osteknapp strakte seg over ca 100 år. Den største anvendelsen var fra århundreskiftet til ca 1920. Knappen var mest knyttet til bykultur, ofte brukt på pensjonater o.lign. Osten ble påsatt et bomullsbånd som ble festet med en osteknapp. Båndet var gjerne blått og hvitt og med tunger.

 

VERNEKORSET 

Bredde 17,5 mm.
Nål; bredde 20 mm.
Anheng; bredde 13 mm og 10 mm.
Ørepynt; bredde 10 mm.

Et lite kors med stor kraft. I gammel tid ble det brukt som amulett og vern for den nyfødte, sydd fast i barneklær eller lagt i vogga.

I middelalderen var den kristne oppfattelse at barnet i tiden fram til dåpen var en liten hedning. Derfor trengte barnet ekstra beskyttelse mot de usynlige krefter som kunne bringe ulykke og skade barnet. Vernekorset var også lykkebringer og ga vern for gravide kvinner. Det kunne gi kraft og styrke til kvinner og barn ved komplikasjoner og vanskelig fødsel. Når en ku fikk vanskelig kalving kunne bonden også finne fram vernekorset. Ut fra korsets to armer vokser det fram et hjerte.

Tradisjon og bruk i gammel tid. Korset ble brukt som lykkeamulett og vern av vordende mødre og nyfødte barn. Til vern for den nyfødte kunne nyttes korsets tegn, stål eller bare en side fra salmeboka. Sølv ga også sterkt vern, helst arvesølv. Skillingsmynter og angstdei - agnus dei - ble også nyttet som beskyttelse. Det ble sydd fast i barneklær eller lagt i vogga. Ut fra korsets to armer vokser det fram et hjerte. I fortidens symbolspråk stod korset for den guddommelige livgivende sol, og hjertet for månen, med dens skiftende krefter. Vernekorset er laget ut fra gamle smidde vernekors i stål.

I fortidens symbolspråk sto korset for den guddommelige livgivende sol, og hjertet for månen, med dens skiftende krefter. Etter kort tid i marked med mine vernekors så jeg hvorledes en ny tradisjon kan vokse fram. Flere barn som er båret fram til dåp har hatt et vernekors i silkebånd på dåpskjolen.

Av sikkerhetshensyn overfor barn bør vernekorset syes fast.



KOMSEKULER

Kule - diameter 27 mm.
Kule - diameter 16 mm.
Kule - diameter 16 mm delt med tvunnet tråd.

 

Runde kuler båret som smykke har en lang historie og tradisjon.

De kom til Norge fra Europa og Midtøsten allerede i jernalderen. Kulene kunne være glatte. Hele eller halve kulen kunne vært laget i filigran. De kunne også være laget med hengsel, så de kunne åpnes for å gjemme ting i.

Tidligere forsynte gullsmedene i Bergen samene med bl.a kuler som pynt til koften. På kulen kunne det bli montert løse ringer eller f.eks Maria Monogram.

I siste del av 1800-tallet kom den samiske skikken med å henge kuler på de samiske vuggene, komsene. Sølvkuler, komsekuler, ble tillagt magisk kraft og var for å verne barn mot de underjordiske, som kunne bytte barnet ut med sitt eget. I samisk mytologi er Sáráhkká en kvinnelig gud for fruktbarhet og fødsel.

Nå brukes kula gjerne som dåpsgave eller som hengesmykke.

 

TRØNDERROSE

Stor; nål/anheng, slips - bredde 32 mm. 
Liten; ørepynt, anheng, mansjettknapper - bredde 14 mm.

Rosemotivet er fra et gammelt treskjærerarbeid av Fridtjof Fornes, Hegra, Nord Trøndelag.

 

 

TORSHAMMER 

Anheng; 32 mm bredde.

Etterligning av Torshammer funnet i Nord-Trøndelag. I den norrøne mytologi har guden Tor hammeren Mjølner som våpen. (På norrønt mål betyr Mjolnir den som knuser til støv).

Hammeren var Tors kraftigste våpen i kamp mot jotner og troll. Den traff alltid målet, og kom tilbake til kasteren som en bumerang. Brudepar ble velsignet med hammeren. I vikingetiden var Tor bondens trofaste beskytter, og rådde over vekst og avling.

Torshammeren var et populært symbol og ble båret som amulett også lenge etter innføring av kristendommen. Vikingetidens rike utsmykning og dekor avspeiler høy estestisk sans. Dekoren skjuler kanskje innhold med billedspråk og symbolbruk de innvidde forsto. I dag kan vi bare spekulere og gjette oss frem til meningen.

Etterligning fremstilt i sølv.  Orginalen oppbevares ved Historisk Museum, Bergen.

  

NØSTEKROK

Bredde; 40 mm. Ørepynt; bredde 24 mm. 

Johanna Johnsdatter Eidum (1853-1916) ble gift med Peder J. Ertsgaard i 1875 og ble kone på Ertsgård. Hun hadde bl.a. med seg til gårds en nøstekrok i messing hun brukte når hun nytta ut tida til strikking mens hun gikk til og fra ulike gjøremål. Hun strikka f.eks. mens hun gikk og flytta kyrne som gikk i tjor på beite.

 


 

LILJEKORSET – Værnes kirke, GLEDE OG HÅP

Nål/anheng, slips; bredde 41 mm.

Sølvsmykke med motiver fra Liljekorset, som har de dypeste røtter i Stjørdals folkeliv, og samtidig er både vakkert og meningsfullt. Det forunderlige liljekorset «kroner» kvinnenes inngangsport i den 900 år gamle Værnes kirke. Korset står som en gledens og kjærlighetens hilsen til alle Stjørdalens kvinner. Det uttrykker takk for nytt liv, og en hyldest til mange generasjoner av kvinner som har båret frem slektenes liv i Stjørdal. Korset er rundt 900 årgammelt.

Det har en spennende og mangfoldig tall- og billedsymbolikk. Ingen kan i dag si sikkert hva alt betyr. Her dreier det seg mere om opplevelse enn om den tørre forståelse. Midt i korset står et hjul, livshjulet som kvinnene bære gjennom de mange generasjonene. Så stråler Kristi kors ut med de fire armene som det vokser ulike liljer ut i fra. Liljen kan handle om renhet og det som er vakkert. Midt i vårt liv er Kristus, med alt det vakre og gode Han har å gi oss.

Mellom korsarmene finner vi ulike symboler: Ned til høyre ses en maske. Kan det være Den onde og alt som ondt er, men som ble beseiret av Kristi kors? Ned til venstre ses fem perler. Er det Kristi fem sår på korset? Eller er det alle de gode fruktene av Guds kjærlighet? Opp til venstre er det tre blader, som kan symbolisere den treenige Gud. Eller kan det være «Tro, Håp og Kjærlighet»?

Liljekorset bærer stor kraft i seg. Mellom korsarmene til høyre står det symbol som kan stå for et evig liv. Eller er det den ene gode Gud det handler om? Korset er enestående for Stjørdal og Norge. Det har et symbolspråk som har talt til århundreders slektledd på en god og meningsfull måte. Fremdeles taler de gamle symboler til oss, de forteller om ikke noe mindre enn tidløs glede og håp.

 

LABYRINT 

Nål/anheng, slips; bredde 39 mm. Ørepynt, anheng; bredde 15 mm.

Fiskelykke. Etter gammel skikk ga det fiskelykke om man kunne gå labyrinten uten å trå feil.

 

 


HEST vektlodd

Nål, anheng; bredde 31 mm. 

Hesten som smykke er inspirert av et funn i jorden på Husby, Stjørdal. Den er framstilt som relieff.

Denne ble i middelalderen benyttet som vektlodd. Vekten var på 98,8 gram. og laget av bronse. Datidens vektenheter ble i 1861 tilpasset det metriske system med gram og kilo.

Hesten har helt fra bronsealderen til i dag hatt en framtredende posisjon. Hesten ble sett på som hellig og myteomspunnet. Den symboliserte magien i solen og lyset. Hest sto for styrke, hurtighet og fruktbarhet.

 

FIBULA Frosta 

Nål 66 mm bredde. Ørepynt; 36 mm lengde.

Bøylespenne - inspirert av spenne funnet på Sjursvik, Frosta. Fra folkevandringstida – ca år 400-600. Disse spennene hadde en nesten utrolig størrelse og prakt. De hadde gjerne en rund plate prydet med dyrefigurer i tidens stil, med hetteformet toppstykke festet til bøylen. De kunne være fra tolv til 30 cm lange, og ble brukt til å holde klærne sammen, festet på skrå midt på brystet, høyt opp. Ei typisk kvinnenål.

Laget etter oppdrag fra Frosta Historielag. Bøylespenne med tykk nål er best egnet på noe grovere stoff og strikk.

 

FABELDYR

Nål/anheng, slips; bredde 30 mm.

Funn fra Ree, Stjørdal. Motivet er fra et forgylt sølvbeslag laget i kristen tid på De Britiske Øyer omkring år 800.  

 

 

MARISKO
Cypripedium calceolus

Fylkesblomst for Nord-Trøndelag.

Stor; anheng/nål - bredde 39 mm.
Liten; anheng, ørepynt, pins - bredde 17 mm.

Denne orkidéen er den største og mest imponerende i Norden. Nord-Trøndelag har valgt den som fylkesblomst. Snåsa har den som kommuneblomst.

Artsnavnet calcelus betyr liten sko. Kypris er tilnavnet på kjælighetsgudinnen Afrodite. Orkidéen ble før i tiden blandet med ingefær og melk til en elskovsdrikk.

Orkidéen er nå fredet. Det særpregede utseende har også gitt den andre navn som f.eks. FRUESKO, JOMFRU MARIA GULLSKO, HELLIG OLAVS TØFFEL.

 

OLAV DEN HELLIGE relieff 

Nål/anheng, slips; høyde 40 mm.

Motiv Aks
På Hellig Olavs tilbakeferd fra Gardarike tilbrakte han den siste natten, før Stiklestadslaget år 1030, på gården Sul i Verdal. Byggåkeren til Torgeir Flekk ble tråkket ned av hærfolket, og bonden klaget til kongen over skaden. Kongen red da omkring den økelagte åkeren og sa så: ”Det venter jeg bonde, at Gud vil gjøre deg skadesløs og dnne åkeren vil bli bedre om en uke.” Og den ble den beste åkeren iflg. Snorres Saga.

Etter drapet ble Olav dyrket som helgen i hele Norden. Olav med øksen ”Hel” ble avtaker av hedenske Tor med hammeren. Olavsrelikvier, bilder og figurer ble båret rundt åkrene for å øke avlingen. Ufruktbare kvinner og syke søkte helbredelse ved å styrke seg med en sølvøks fra en Olavsfigur i St. Olofs kirke i Skåne, Sverige. Hellige kilder ble viet til Olav hvor syke også søkte helbredelse. Olavsdyrkelsen varte langt ut i 1800-tallet.
 
Motiv Jordklode
Da Olav den hellige, før Stiklestadslaget år 1030, kom ridende østfra over Kjølen med sin hær, etter landflyktighet i Gardariket, ble han taus og innesluttet. Biskopen, i følget, red bort til ham og spurte hva han tenkte på. Olav svarte: ”Underlige ting har kommet for meg en stund. Jeg fikk det syn at jeg så utover hele Trondheimen og dernest over hele Norge. Og jo lengre dette syn var for mine øyne, desto videre så jeg, inntil jeg så ut over hele verden, over land og sjø, både kjente og ukjente steder.”

Jordkloden under Olavs føtter antyder kongens syn, med de dengang tre kjente verdensdeler Asia, Afrika og Europa. Aithiopia er  i Det Gamle testamentet brukt om Afrika. Herav  dobbeltbokstaven A+T.
Sirkelen rundt verdensdelene symboliserer oseanene. Linjene står for Middelhavet, elvene Nilen og Don. I 1. Mosebok står skrevet Guds pakt med Noah etter syndfloden. Gud velsignet Noah og sønnene hans og sa til dem: ”Vær fruktbare, bli mange og fyll jorden!” Med de tre sønnene Sem, Kam og Jafet bredte menneskene seg til de tre verdensdelene.
Olav med øksen Hel. ”Hel” var i førkristen tid knyttet til død, dødsriket og dødsgudinnen. Øksen ble senere brukt av kong Magnus i slaget mot Venderne ved Hedeby i året 1043.

Relieffene fremstiller legendene. Motivene i målestokk 1:2 er fra ”det såkalte Christian I`s reisealter”. Norsk arbeide, skåret i hvalrosstann først på 1300-tallet. Alteret har ni felter fra Jomfru Marias liv og ni felter med scener fra Olavslegenden.


SJØORMEN FRA SNÅSAVATNET

Hann; nål - bredde 28 mm.
Hunn og hunn med unge; nål - bredde 25 mm.
Unge; ørepynt - høyde 10 mm. 

 

 


PILEGRIMSMERKE 
 
Vievannskrukke

Anheng, pins; høyde 14 mm.

For den som er underveis og undres.

 



ØNSKEBEIN

Anheng; høyde 27 mm.

 

 




LOGTUN-ROSE

Kors med rose, anheng; bredde 40 mm.
Anheng, ørepynt; bredde 17 mm.

 

 

 

MARIA-MONOGRAM

Anheng; høyde 17 mm.

 

 

 


BRONSEALDERKORS

Anheng, ørepynt; bredde 13 mm.

Helleristning fra Leirfallfeltet, Hegra, Nord-Trøndelag. 


Aktuelt
NY DESIGN MED FARGESMYKKER OG SMYKKER MED 23 3/4 KARAT GULL (01.07.2016)
HERRESMYKKE (07.12.2015)
BUNADSSØLV (26.09.2015)
TELEFONKONTAKT (21.06.2012)
SMYKKE- OG METALLKURS (29.08.2011)